Barns grunnleggende rettigheter gjelder under alle
omstendigheter – også i krisesituasjoner. De siste ni månedene har barn og
unges rettigheter blitt satt på prøve som følge koronasituasjonen og de
inngripende smitteverntiltakene.
Norge er det landet i verden med best forutsetninger for å gi barn en
trygg og lykkelig barndom med like muligheter til å utvikle sitt fulle
potensial som menneske. Likevel svikter
Norge barna når det gjelder retten til medvirkning. Et bærende prinsipp i Barnerettighetene, er
at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som
berører barn, og at alle barn har rett til fritt å si sin mening i saker som
angår dem. De voksne plikter å lytte og til å ta barnas meninger på alvor.
Det er godt dokumentert av regjeringens eget ekspertutvalg at barn i
stor grad påvirkes både direkte og indirekte av smittevernstiltak som følge av
koronaviruset. Hjemmeskole, usikkerhet, sosial distanse og uklar informasjon,
er blitt den nye hverdagen for mange barn og unge.
UNICEF
har erfaring med at man i krisetider ser en økning i overgrep og omsorgssvikt
mot barn og unge, og at flere enn før får behov for særlig oppfølging hjemme og
i skolesammenheng. Det norske samfunnet står fortsatt ovenfor en ekstremt
utfordrende situasjon, som krever trygg politisk styring og gode prioriteringer
både nasjonalt og lokalt – med barn og unge i sentrum.
Mange
av de nasjonale og lokale smittevernstiltak som er innført i denne perioden, er
svært inngripende i barn og unges liv. Selv om de er nødvendige, har det hele
tiden vært, og er fortsatt, en risiko for at mange barn og unge blir mer
sårbare. Dette gjelder barn som allerede før iverksettelsen av tiltakene ble
definert som sårbare, og barn som i utgangspunktet har en trygg hjemme- og
skolesituasjon.
Fagmiljøer har ropt varsku om at barn og unge blir mer sårbare under
tiltakene. Likevel har deres stemmer lenge vært utelatt fra den offentlige
debatten. Barn og unge har ikke vært inkludert i regjeringsoppnevnte utvalg som
evaluerer smittevernstiltak og som fremmer anbefalinger til myndighetene. Det
er et tydelig behov for å tette gapet mellom intensjonen om å utforme politikk
som ivaretar barns rettigheter, og barns ønske om- og rett til å medvirke i
disse beslutningsprosessene.
Derfor har UNICEF Norge, gjennom vår nye digitale
medvirkningsplattform U-Report, innhentet svar
fra 672 unge mellom 13 og 18, over hele landet, som alle har sagt sin mening om
regjeringens håndtering av koronasituasjonen og smitteverntiltakene.
Rapporten viser at det er store variasjoner når det gjelder hvordan unge
har hatt- og har det i koronasituasjonen. Noen har blomstret – både sosialt og
faglig - men mange har også opplevd at det sosiale livet er vanskeligere å
holde ved like, og mange forteller om hvordan smitteverntiltakene har ført til
ensomhet, redsel og isolasjon. Et betydelig antall skriver også i sine
tilbakemeldinger at de er sinte fordi myndighetene har prioritert tiltak som
gjør det enklere å være voksen – som feks åpning av utesteder og mulighet for å
drikke alkohol, samtidig som barn og unge knapt kan møte medelever og venner.
Dette oppleves dypt urettferdig. Som en jente på 18 år skrev:
De åpner opp for eksempel drikkeforbud på barer, som vil øke smitten i
befolkningen. Gjør at det tar lengre tid før fritidsaktiviteter åpner. Større
sjans for at skoler osv må stenge ned igjen. Unges fysiske og psykiske helse er
viktigere enn at voksne mennesker skal få drikke på byen.
523 av 672 av de som har rapportert til
oss, har tatt seg tid til å skrive dels lange, detaljerte og svært personlige
tilbakemeldinger. Det har gjort inntrykk på oss som har jobbet med denne
rapporten.
Det er mange kloke tanker og erfaringer i
denne rapporten, som har fått liten eller ingen oppmerksomhet. Særlig tenker vi
på alle dem som skriver rystende og detaljert om hvordan det oppleves å bli
hengt ut som en gruppe ansvarlig for smittespredning, samtidig som det ikke legges
til rette for at de skal følge seg trygge og kunne ivareta smitteverntiltakene
når de er på skolen.
Historiene om skolebusser fylt til
trengsel, mangel på mulighet til å oppholde seg i fellesarealer på skolen, med
det som resultat at de klumpes sammen og vandrer hvileløst i trange korridorer,
er forhold vi forventer at utbedres umiddelbart. Barn og unge har ifølge
Opplæringsloven rett til et trygt fysisk og psykososialt miljø på skolen. Å
leve med denne type utrygghet og fare for smitte er uakseptabelt – selv om unge
selv sjelden blir alvorlig syke.
Rapporten vår viser at unge har stor
forståelse for at smitteverntiltak er nødvendig. Mange roser tiltakene og noen etterlyser
enda strengere tiltak. Likevel viser rapporten at mange strever psykisk, og at
de ikke opplever å ha noen å snakke med det om.
For mange ungdommer ble U-Report en
mulighet til endelig å fortelle hvordan de har det, og tilbakemeldingene deres understreker
hvor viktig det er å stille unge spørsmål om saker som angår dem. Kun på den
måten kan vi lære av deres erfaringer, og samtidig gi dem en opplevelse av å
bli tatt på alvor.
Men det holder ikke bare å spørre dem og
gi dem anledning til å svare. For å kunne utforme politikk
som ivaretar barns rettigheter, og barn og unges ønske om- og rett til å
medvirke i beslutningsprosesser, må de ha reell mulighet til å påvirke det
endelige resultatet.
UNICEF Norge oppfordrer derfor myndighetene, landets kommuner og skoler til å sørge for at barn og unge blir representert i alle utvalg og ekspertgrupper som jobber med utforming av dagens- og fremtidens smitteverntiltak. Først da kan vi, det landet i verden med best forutsetninger for å gi barn en trygg og lykkelig barndom, si at vi tar barn og unges koronarelaterte bekymringer på alvor.
Kristin Oudmayer
Direktør Barns rettigheter og bærekraft,
UNICEF Norge
