I
løpet av det siste året har bevegelsen Black Lives Matter (BLM) fått mye
oppmerksomhet. På grunn av denne bevegelsen, ble det også satt lys på rasisme i
Norge. Mange begynte å dele sine erfaringer og tanker i sosiale medier, og
hashtag som #rasismeinorge og #hverdagsrasisme ble mye omtalt sommeren/høsten
2020. Det ble tydelig at det fantes rasistiske holdninger, ytringer og negative
fordommer blant det norske folket, og at personer med minoritetsbakgrunn
opplever rasisme og diskriminering i dagens samfunn.
Men hva betyr rasisme og diskriminering egentlig, og hvorfor er det viktig å ta det opp akkurat nå?
Rasisme og
diskriminering
Rasisme er en form for etnisk diskriminering, altså en forskjellsbehandling på grunn av opprinnelse og kulturell bakgrunn. Slike handlinger tar ofte utgangspunkt i negative fordommer. Rasisme mot enkelte grupper kan også skje i form av hets, trakassering, ekstreme ideologier og vold. Diskriminering blir definert som enhver forskjellsbehandling på grunn av kjønn, etnisitet, funksjonsevne, livssyn eller religion.
Hvorfor
snakke om rasisme og diskriminering?
Rasisme og diskriminering kan gi veldig alvorlige konsekvenser for de som blir utsatt for det. For eksempel kan det bety at mennesker ikke kan eller vil delta i samfunnet på lik linje med andre, eller at de ikke får mulighet til å utøve sin religions- eller livssynsfrihet. Rasisme kan også føre til at personer blir holdt utenfor, får psykiske plager og generelt negative følger for noen grupper og samfunnet som en helhet. Konsekvensene av rasisme og diskriminering kan også føre til at personer som kommer til Norge ikke «kommer ordentlig inn i» samfunnet - de blir dårligere integrert.
I barnekonvensjonen
står det at ingen barn skal bli diskriminert på bakgrunn av hudfarge,
nasjonal opprinnelse eller språk.
I
Norge er det forbudt med rasistiske ytringer og handlinger. Det er for eksempel
straffbart med hatefulle ytringer og diskriminering på
grunn av hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse. Likevel er rasisme
og diskriminering et samfunnsproblem. De som bestemmer, må jobbe for at barn og
unge ikke blir utsatt for rasisme og diskriminering.
UNICEF Norge kjemper for at ingen barn skal bli diskriminert. Vi må lytte til ethvert barn for å høre hvordan de opplever rasisme og diskriminering og hva de mener, slik at alle barn og unge i Norge får det bedre i hverdagen. Ingenting om oss – uten oss!
Bruk din rett! Si din mening!
Gjennom
U-report kan barn og unge anonymt si sin mening om og hvordan rasisme har
påvirket dem. U-report er levert av UNICEF Norge, er gratis og helt trygt å
bruke.
I Norge er det 18 års aldersgrense på å stemme. Likevel har alle barn og unge rett til å si sin mening, de har rett til å organisere seg, og de har krav på å bli hørt. Men noen ganger kan det være lettere å få oppmerksomheten til politikerne hvis man går sammen med andre. U-report Norge er en kanal for å samle barn og unges stemmer. Stemmene skal videreformidles til politikerne.
