I 2018 begynte den svenske 15-åringen Greta Thunberg å streike for klimaet hver fredag. Det har inspirert ungdommer over hele verden til å engasjere seg i kampen mot klimaendringene.
Klimaendringene
Et godt klima er viktig for at mennesker skal kunne overleve, dyrke mat, bo trygt og ha gode liv. Vi bruker ordet “klima” om det været vi forventer på et sted, avhengig av årstid. Forventningene våre baseres på hvordan været har vært der over lang tid – tretti år eller mer. Når vi opplever at gjennomsnittet av for eksempel temperatur, nedbør og vind har endret seg sammenlignet med for tretti år siden, snakker vi om klimaendringer.
Drivhusgasser
I løpet av jordklodens historie har klimaet endret seg flere ganger av naturlige årsaker. Vi har for eksempel hatt kalde istider, forårsaket av endringer i jordas bane rundt sola. Det har også vært varmere perioder, vanligvis fordi det har vært mer drivhusgasser i lufta. Drivhusgasser varmer opp jorda ved å “fange” noe av varmen fra sola. Dette kalles “drivhuseffekten”. Uten drivhusgassene hadde gjennomsnittstemperaturen på jorda vært atten minusgrader. Karbondioksid (CO2) er en av de viktigste drivhusgassene. Når mengden av CO2 og andre drivhusgasser øker, forsterkes drivhuseffekten.
Menneskeskapte klimaendringer
De siste 150 åra har CO2-nivået i lufta økt raskt. Samtidig har jorda blitt varmere. Planeten vår har blitt omtrent én grad varmere enn før den industrielle revolusjonen. Klimaforskere er enige om at oppvarmingen skyldes økningen i CO2 (en klimagass) og andre drivhusgasser. Det er vi mennesker som har forårsaket denne økningen i CO2, hovedsakelig fordi vi slipper ut CO2 når vi brenner fossil energi (olje, gass og kull) og hugger ned regnskog. Vi opplever med andre ord menneskeskapte klimaendringer.
Klimaendringer og barnerettighetene
Klimaendringene truer barns rettigheter. At verden blir en grad eller to varmere kan høres lite ut, men det krever mye energi å varme opp en hel planet så mye. Oppvarmingen har også gått mye fortere enn det som er naturlig. Dette har gjort at klimasystemet har havnet i ubalanse. Faren for sterke stormer, skogbrann, tørke, flom og ekstrem nedbør øker, og havet stiger fordi isbreene smelter.
Dette kan gå utover barns rett til å overleve og ha en trygg oppvekst, særlig i de mest utsatte landene og de fattigste områdene. Naturkatastrofer kan gjøre at skoler og sykehus blir stengt, noe som kan true retten til utdanning og god helsehjelp. Det kan bli vanskeligere å dyrke mat og få tak i rent drikkevann mange steder, fordi været blir mer ustabilt. Dette truer barns rett til å utvikle seg best mulig.
Ungdom kan skape forandring
Heldigvis har barn og unge også rett til å delta og si sin mening, og rett til å få informasjon om saker som angår dem. De siste åra har mange unge mennesker valgt å bruke den retten til å si fra til politikere som de synes har gjort for lite for å stoppe CO2-utslippene, gjennom demonstrasjoner og skolestreiker.
Mange millioner ungdom har deltatt i klimamarkeringer over hele verden etter at Greta Thunberg startet. Thunbergs budskap om at politikerne må lytte til klimaforskerne har nådd fram til mange verdensledere.
Bruk din rett – si din mening📣
Gjennom U-report kan ungdom fra 13-19 år si sin mening om klimaendringene. U-report er levert av UNICEF Norge. Det er gratis og helt trygt å bruke.
Alle svar blir anonymisert og samlet i en rapport som skal presenteres på UNg agenda -UNICEFs egne bærekraftskonferanse for og med barn, den 19.november i år.
